I august sluttet vi med å klippe visne blomster på de remonterende rosene. Så lenge vi klipper tilbake, vil rosene stadig forsøke å danne nye skudd fra bladhjørnene, og når kulden kommer, står buskene der med saftspente, friske skudd, som er dårlig rustet for å greie vinteren.
Når sommerbeskjæringen avtar, vil veksten stanse opp og greinene bli treaktige. Vi kan nøye oss med å trekke av lurvete blomsterfiller, så det ser litt ryddigere ut i bedet. La nypene sitte på busken. Det gir rosen beskjed om at nå har den gjort jobben sin i sommer, nå kan den hvile.
Rens og rydd:
Om høsten er det viktigste arbeidet å rense godt opp i bedet mellom rosene. Her gjelder det å fjerne alt av sykt, vissent løv som er angrepet av sykdom som svartflekk, rust, meldugg, osv.
Rydd og rens bort sykdomsbefengte blader så snart du ser dem! På hvert eneste småblad finnes tusenvis av sporer som legger seg på jordoverflaten og overvintrer til neste sesong. Alt avfall med sykdom skal fjernes og brennes, ikke gå i kompost. (Noen rosedyrkere har ulike teorier for å behandle avfall, men jeg brenner styggedommen for ikke å bre smitten.)
Luk gjerne ugress mellom buskene, det letter arbeidet mye til våren.
Gjødsling:
Gjennom sommeren gjør vi forskjell på gjødsling av historiske og moderne roser. Derfor gjelder det for nybegynnere å gjøre seg kjent med rosene sine, slik at vi vet hva som er hva.
Engangsblomstrende:
De engangsblomstrende rosene har ett flor tidlig på sommeren. Men den ene blomstringen har de gjort jobben det året. Disse rosene trenger ikke så mye gjødsel som de som skal blomstre igjen og igjen.
Remonterende roser:
Remonterende roser trenger kanskje gjødsel to-tre ganger fra mars/april til slutten av juni. Etter St. Hans slutter vi å gjødsle alle roser. Fra da av skal de nyttiggjøre seg det de har fått. Gjødselen virker lenge i jorden. Slik vil de avmodnes langsomt utover sommeren og høsten.
Gjødsel:
PK-gjødsel er imidlertid en høstgjødsel vi med fordel kan ha på rosene sent i sesongen. Bokstavene P står for fosfor og K for kalium. Denne gjødselen inneholder ikke nitrogen og vil hjelpe rosene til bedre avmodning.
Hønsegjødsel, som mange benytter om våren, inneholder nesten bare nitrogen og må ikke brukes på rosene på denne tiden! Bruker vi mye hønsegjødsel utover sommeren, gir det lett grobunn for soppangrep, som svartflekk, o.l. Alle roser har godt av kukompost, både som vårgjødsling og ved all planting. Den bør blandes med resten av plantejorden. Vær forsiktig med å legge den i plantehullet nærmest røttene, det kan lett brenne dem. Kukompost er langtidsvirkende. Derfor kan vi blande den med jord og legge den som små hauger rundt rosene oppå jorden sent på høsten. Plantene klarer ikke å ta opp næringen så sent, men er matpakke for rosene med det samme de beynner å vegetere neste vår. En slik jordhaug oppover stammen vil beskytte podestedet til mindre hardføre og mer utsatte roser mot nedfrysning. Jeg dekker ikke roser der jeg bor (H6). Men lette lag med granbar i bedene kan legges på i januar/februar. Tykke lag vil føre til soppangrep. Strie og annet lett materiale er også fint.
Husk at vi ikke dekker roser mot kulden! Vi dekker mot solen tidlig om våren! Varmen fra solstrålene får planten over jorden til å vegetere, mens røttene står i tele og is og er ute av stand til å forsyne rosen med vann og næring. Oftest fryser ikke rosene bort, men de tørker inn i denne vanskelige overgangen mellom vinter og vår! Anlegg nye bed om høsten. Høsten er tiden for å opparbeide nye bed i hagen. For det første har en selv bedre tid på høsten enn når alt skal skje samtidig på våren. Det er lettere å se hvordan bedene bør ligge, mens roser og stauder fyller ut plassen omkring.
Det viktigst er det at jorden da får tid til å sette seg! Når en graver bare et spadestikk ned i jorden, vil mikroorganismer og småkryp bli endevendt og livet i jorden forstyrres. Graver vi om høsten, blander til god rosejord av like deler hagejord, leire, sand og kompost, legger vi tilrette for god vekst til våren. Jorden får satt seg, mark, småkryp og tele ordner resten over vinteren.
Mål opp arealet der bedet skal være, strekk snorer eller bruk hageslangen for å markere området. Spa dypt, gjerne 50-60 cm for remonterende buskroser, klatreroser må stå dypere. Vend jorden og rens for ugress.
Leirete jord får tilført kompost og sand i omtrent like deler.
Sandholdig jord får kompost og leire tilført. Hagesenter fører sekker med granulert leire, som er håndterlig for dem som har svært sandholdig jord i hagen.
Kjøpe roser:
Planlegg innkjøp nøye. Bruk gjerne Norsk Roseforenings Sortsliste. Sortslisten fås kjøpt ved å ta kontakt med Norsk Roseforening.
Dersom du leverer ønskelisten med dine roseønsker tidlig på høsten kan det hende forhandleren får ønskene våre med på bestillingslisten sin. Er du ute i god tid, skaffer kanskje gartneren din sjeldenheter som ikke selges i hagesentre flest!
Barrotsroser:
Barrotsroser er roser uten jord og potte. Pakket inn med litt torvstrø eller mose rundt røttene. Dersom de sendes med posten, hent dem snarest mulig ved ankomst til postkontoret. Plantene skal settes i vann noen timer før planting, gjerne over natten eller lenger.
Pottede roser:
Når du skal plante pottede roser skal jordklumpen løsnes forsiktig ut av potten mens du er i hagesenteret og se etter at jorden er helt gjennomvevd av små fine, hvite røtter. Hvis du ikke ser de hvite røttene, vent med å kjøpe rosen – eller la rosen stå i potten til den har dannet røtter.
Dersom du kjøper en rose som er overvintret i hagesenteret, se etter at den ikke har røtter i ring (snurrerøtter) nederst i potten. Dersom det er snurrerot må røttene klippes og kuttes kraftig tilbake og grenene over jorden må reduseres tilsvarende. Det skal være balanse mellom krone og rot ved planting. Potteroser skal også vannes grundig, gjerne i en bøtte, noen timer før planting.
Av Kari Bentzen
