Historiske roser – gjenblomstrende

Alle rosesortene deles inn i grupper, basert på avstamning og botaniske egenskaper. Det er tre hovedgrupper: Botaniske arter og hybrider, historiske roser (før 1867) og moderne roser (etter 1867). Her følger en kortfattet oversikt over de de forskjellige undergruppene av gjenblomstrende historiske roser.

Rosegruppene er her beskrevet ved gruppenes mest karakteristiske trekk, men enkeltsorter kan ha utseende eller krav som avviker fra dette. Sortsliste for roser har mer detaljerte beskrivelser av sortene innenfor hver gruppe. De historiske rosene er fra før 1867 (året da den første tehybridrosen ble til). Det er stort sett buskroser av varierende størrelse, fra små busker som er mindre enn en meter høye, til store busker på 2-3 meter. Noen av dem kan brukes som klatreroser. Rosene i disse gruppene er hovedsakelig gjenblomstrende, og det varierer hvor godt de gjenblomstrer. Noen sorter er engangsblomstrende. Sortene har varierende hardførhet, krever god jord, sol og godt med næring. Her er alt fra lettstelte og friske sorter til mer krevende sorter som også kan være sykdomsutsatt.

Biferagruppen (Høstdamaskroser)

Oppstått ved krysning mellom R. gallica, R. moschata og R. fedtschenkoana. Uvisst hvor og når de har oppstått: i Midtøsten og/eller Sør-Europa, i Oldtiden eller senere. Det er få sorter i denne rosegruppen. Sorten ‘Quatre Saison’ har vært viktig i foredlingen av gjenblomstrende historiske roser.

Størrelse: Liten til middels
Bladverk: Lysegrønt eller mørkegrønt
Blomstring: Gjenblomstrende
Blomsterform: Fylt til tettfylt
Farge: Hvit, rosa, karminrød
Duft: Sterk
Herdiget: H4-5
Behov: Sol/halvskygge, god jord, mye stell

Portlandgruppen

Oppstått ved krysning mellom biferaroser og gallicaroser. ‘The Portland rose’ var den første sorten, og har antakelig ‘Quatre Saisons’ og ‘Officinalis’ som foreldre, men det er usikkert hvor den kommer fra – Italia eller England. Populære på 1800-tallet.

Størrelse: Liten til middels
Bladverk: Lysegrønt til mørkegrønt
Blomstring: Gjenblomstrende
Blomsterform: Tettfylt
Farge: Hvit, rosa, karminrød, purpur
Duft: Sterk
Herdiget: De fleste H4-5 Behov: Sol, god jord, mye stell

Bourbongruppen (Prestegårdsroser)

Første bourbonrose (‘Rose Edouard’), en krysning mellom biferarosen ‘Quatre Saisons’ og kinarosen ‘Old Blush’, ble funnet på øya Bourbon (Reunion). Denne ble mye brukt i foredlingsarbeid midt på 1800-tallet, og opphav til flere hundre sorter. Sorten ‘Great Western’ har vært brukt som prestegårdsrose mange steder i Norge.

Størrelse: Middels til stor
Bladverk: Grønt, mørkegrønt
Blomstring: Gjenblomstrende eller engangsblomstrende
Blomsterform: Halvfylt til tettfylt
Farge: Hvit, rosa, karminrød, purpur
Duft: Middels til sterk
Herdiget: H3-5
Behov: Sol, god jord, mye stell; de engangsblomstrende mindre kravstore

Remontantgruppen

Oppstått ved å krysse bourbonroser og portlandroser med kinaroser. Den første ble foredlet fram i Frankrike rundt 1840. Populære andre halvdel av 1800-tallet, og hele 4000 sorter skal ha blitt krysset fram. Sammen med en terose opphav til den første moderne rosen, tehybriden ‘La France’.

Størrelse: Liten til middels
Bladverk: Grågrønt
Blomstring: Gjenblomstrende
Blomsterform: Halvfylt til tettfylt
Farge: Hvit, rosa, karminrød, purpur
Duft: Sterk
Herdiget: H3-53
Behov: Sol, god jord, mye stell, noe sykdomsutsatt

Chinensisgruppen (kinaroser)

R. chinensis, har vært dyrket i Kina siden Oldtiden. Skal ha kommet til Europa siste halvdel av 1700-tallet. Inkluderer den viktige sorten ‘Old Blush’, mye brukt i foredlingsarbeidet for å få gjenblomstrende roser. Rosa og røde roser, lite egnet i norsk klima.

Noisettegruppen

Oppstått ved spontan krysning mellom kinarosen R. chinensis ‘Old Blush’ og moskusrosen R. moschata, i USA i 1802. Roser i hvite, lysegule, aprikose og rosa farger, lite egnet i norsk klima.

Terosegruppen

Oppstått ved krysning av kinarosene R. chinensis og R. gigantea, i Kina, kom til Europa i 1809. Roser med gul, fersken, aprikos og lakserosa farge, lite egnet i norsk klima. Sammen med en bourbonrose opphav til den første moderne rosen, tehybriden ‘La France’.