Valg av roser

Ved å velge friske og hardføre roser som passer til de vekstforholdene du har i din hage, har du et godt utgangspunkt for å lykkes med roser. Les mer i denne artikkelen, eller i Hvordan lykkes med roser og Sortslista.

Herdighet

De forskjellige rosesortene har ulik evne til å overleve kalde vintre; vi sier at de har forskjellig «herdighet». De fleste roser er tilordnet «herdighetstall» som korresponderer med geografiske klimasoner. Norge er delt inn i åtte klimasoner med herdighetstall H1 (mildt) til H8 (kaldt), samt en fjellsone (kart over klimasonene finner du her ). Velger du roser merket med samme herdighetstall som hagen ligger i, eller et høyere herdighetstall, er det god sjanse for at de overvintrer. Klimasonene i kartet er imidlertid ikke absolutte. De lokale forholdene kan variere mye innen korte avstander, selv innenfor én og samme hage, avhengig av om det er lunt eller vindutsatt, solrikt eller skyggefullt. Kartet tar dessuten ikke hensyn til andre klimafaktorer, som f.eks. snødekke. Kartet skal derfor kun brukes veiledende.

De mest herdige rosesortene finner vi blant de botaniske artene og hybridene, og innenfor rosegrupper som spinosissima, alba, gallica, francofurtana og rugosa, samt noen moderne roser foredlet fram i Canada og de nordiske landene. Stilk- og klaseroser er typisk blant de minst herdige, og går med få unntak til sone H2, H3 eller H4.

Noen herdige roser:

Solforhold

Får rosene mindre sol og lys enn de trenger, kan det gå ut over både vekst og blomstring, og de kan bli mer utsatt for sykdom og skadeinsekter. De gjenblomstrende sortene, både historiske og moderne, trives best med mye sol. Rugosarosene, som også gjenblomstrer, og de fleste engangsblomstrende roser, trives i sol eller halvskygge. Noen av de mest skyggetålende sortene finner vi i rosegruppene spinosissima, alba, gallica og rugosa.

Noen skyggetålige roser:

Jord

Roser trives generelt i dyp, nærings- og humusrik jord som holder godt på fuktigheten og samtidig er godt drenert. For de fleste gjenblomstrende rosesortene er god jord en forutsetning for trivsel. Engangsblomstrende roser og rugosaroser klarer seg fint i vanlig hagejord med moderat innhold av humus og næringsstoffer, og noen sorter trives til og med på mager/skrinn jord.

Ved behov kan jorda forbedres ved å tilsette organisk materiale som kompost, biokull, tang, husdyrgjødsel, etc. Det gir mer humus og næringsstoffer, og det bedrer jordstrukturen, vannhusholdningen (evne til å holde på og lede bort vann) og den biologiske aktiviteten. Man kan gjerne også blande inn sand og fin grus i tett og tung leirjord, og leire i tørkeutsatt sandjord, for å bedre jordas egenskaper.

På dårlig drenert jord kan røttene bli stående i vann over lengre tid, noe rosene trives dårlig med. Det kan være ulike årsaker til dårlig drenering, f.eks. tett jord (leirjord, pakket jord) og/eller høy grunnvannsstand. Hvis du ønsker å dyrke roser på steder med dreneringsproblemer, bør det gjøres grep for å lede bort overflødig vann. Det kan være å forme terrenget, grave åpne grøfter eller legge drensrør i jorda.

Noen roser som trives på skrinn jord:

Motstandsdyktighet mot sykdom

Mange som gir opp å dyrke roser, gjør det fordi de syns roser får mye sykdom. Årsaker til sykdom er ofte at rosa dyrkes på et sted med ugunstige vekstforhold, eller at rosa ikke får tilstrekkelig eller riktig stell. Soppsykdommer som stråleflekk og meldugg påvirkes dessuten av værforholdene, som vil variere gjennom sesongen, mellom år og mellom geografiske regioner. Litt bladsykdommer må rosedyrkeren akseptere.

Rosenes helse er også genetisk betinget. Ved å velge sykdomsresistente sorter, øker både overlevelsesevnen og sjansen for at rosene holder seg pene hele sommeren. Sortslista har informasjon om rosesortenes motstandsdyktighet mot sykdom. Flertallet av sortene som inngår der, angis å være friske eller lite sykdomsutsatt. Det gjelder spesielt nyere moderne roser, mange historiske rosesorter (især i rosegruppene spinosissima, gallica, francofurtana, damascena og portland), samt botaniske arter og hybrider.

Les mer om sykdom på roser her.

Behov for stell

Behovet for stell, hovedsakelig gjødsling og beskjæring, varierer mellom rosesorter. Det kan du lese mer om i vår artikkel om stell av roser. Kort sagt så krever flesteparten av de engangsblomstrende rosesortene, og rugosaroser, lite stell, mens resten av de gjenblomstrende sortene trenger middels eller mye stell.

Oppsummering

Som det framgår av informasjonen over, fins det en rose (eller mange flere!) for alle som vil dyrke roser. Vi anbefaler nybegynnere å velge sorter som er lettstelte, herdige, friske og nøysomme. De aller fleste engangsblomstrende rosesorter og de gjenblomstrende rugosasortene vil derfor være gode valg for nybegynneren. Hvis du kan tilby god jord og solrik plassering, kan du også lykkes godt med andre herdige gjenblomstrende buskroser, markdekkeroser og noen av klaserosene. Mest krevende av alle rosergrupper, er stilkrosene.

Eksempler på sorter som kan anbefales til nybegynnere:

✓ Engangsblomstrende buskroser: Mange sorter, f.eks. ‘Finlands vita ros’, ‘Small Maiden’s Blush’, ‘Officinalis, ‘Aimable Amie’, ‘Eplerose’

✓ Gjenblomstrende historiske buskroser: ‘Stanwell Perpetual’, ‘Rose de Rescht’, ‘Jacques Cartier’

✓ Rugosaroser: Tilnærmet alle sorter, f.eks. ‘Hansa’, ‘Hansaland’, ‘Ritausma’, ‘Therese Bugnet’, ‘Louise Bugnet’

✓ Andre gjenblomstrende buskroser: ‘Nevada’, ‘Applejack’, ‘Morden Centennial’

✓ Klatre- og slyngroser: ‘William Baffin’, ‘John Cabot’, Flammentanz, ‘Lykkefund’, ‘Honningrosa’

✓ Markdekkeroser: ‘Sommerwind’, ‘Tommelise’, ‘The Fairy’, ‘Viking’

✓ Klaseroser: ‘Leonardo da Vinci’, ASTRID LINDGREN, ASPIRIN