Vinteren 09/10 gikk det temmelig hardt utover klatrerosene jeg hadde i hagen. Da bestemte jeg meg for å være fornuftig. Og – når det gjelder roser, så betyr det i min verden å tenke litt mer på sunnhet og mulighet for overlevelse uten tilbakefrysing enn rosens farge, form og duft.
Dermed studier i bøker for å finne noe som kunne passe på østsiden av huset hvor solen forsvinner ca kl 12 på formiddagen. Jeg endte opp men innkjøp av to kanadiske klatreroser, nemlig ´John Cabot ´og ’William Baffin’. Av disse to er det nok ’John Cabot’ jeg er mest fornøyd med. Den blomstrer trofast gjennom sommeren og remonterer jevnt utover sommeren.
Nå har jeg sett eksemplarer som er større og flottere enn den hos meg, noe jeg tilskriver at den står ganske tett inn mot veggen og dermed sikkert har det for tørt, pluss at den ikke får anledning til å nyte altfor mange solstråler i løpet av en dag.
Uansett – et trygt valg dersom du ønsker en klatrerose som med større sannsynlighet klarer seg gjennom vinteren uten å fryse tilbake – og som blomstrer ganske så trofast gjennom sommeren. Den er ikke mye plaget av soppsykdommer, oppgitt å bli ca 2,5 m høy og skal klare seg fint i sone 6.
Dette eksemplaret av ’John Cabot’ har vokst mye høyere enn de oppgitte 2,5 meterne – ikke i min hage, men hos Thor Landsverk i Heddal i Telemark.
’John Cabot’ på nært hold.
Våren 2012 var vi noen roseentusisaster som gikk sammen og bestilte roser direkte fra en roseforedler i Tyskland. En av disse var en rambler som het ‘Apple Blossom’. Jeg har en rosehagtorn i hagen som på den tiden hadde begynt å skrante, og hva er vel ikke bedre enn å bruke et tre som klatrestativ? Som tenkt så gjort – og ‘Apple Blossom’ ble faktisk plantet nesten vannrett ved roten av rosehagtornen. Denne litt spesielle formen for planting var rett og slett den beste løsningen. Da jeg begynte å grave hull, kom jeg nemlig ikke særling langt ned i bakken før jeg møtte stein som var så store at de ikke var å prøve å flytte på…
Det hele har vist seg å være et umåtelig suksessfullt eksperiment – ’Apple Blossom’ kommer så det suser. Den har kommet med nye, kraftige lange skudd hver sommer, og de har så langt ikke frosset tilbake i det hele tatt. Den er en av de siste rosene til å starte blomstringen i hagen, men ikke desto mindre velkommen!
Har du plass, så er det bare en ting å si – løp og kjøp!
’Apple Blossom’ venter på uværet som er i anmars.
’Apple Blossom’ byr på fantastiske blomsterklaser.
På sørsiden av hagen har vi en høy hekk som vender ut mot vegen. På innsiden (les nordsiden) av hekken har jeg selvfølgelig et blomsterbed. Utfordringen er at det som vokser i bedet må nesten 2 meter til værs for å få noe særlig sol. Det er velkjent at Albarosene klarer seg spesielt godt på skyggefulle steder, og derfor er Albarosen ’Chloris’ en av rosene jeg valgte å plante her. ’Chloris’ er i utgangspunktet en buskrose med lange, myke grener som legger seg utover dersom de ikke bindes opp. Grenene har faktisk blitt så lange at rosen nå fungerer som en klatrerose som er bundet opp mot en stolpe. Å bruke store buskroser som klatreroser kan være gode alternativ når man ønsker en rose som skal strekke seg i høyden for å dekke en vegg – et høyt gjerde eller lignende. ’Chloris’ har en fantastisk duft, holder seg frisk og fin hos meg og skal klare seg fint i sone 5.
’Chloris’ er i utgangspunktet en buskrose i Alba-gruppen, men har strukket seg til en høyde på 2,5 meter og fungerer som klatrerose.
’Chloris’ har fantastisk vakre blomster som dufter aldeles nydelig!
Ønsker du å se flere av rosene i Torils hage, så ta en tur innom bloggen: torilsgarden.blogspot.com
Tekst og foto: Toril Linnerud
