Moderne buskroser

I blomst både sommer og høst

Fellestrekk for rosene presentert i denne artikkelen er at de har en høyde på pluss/minus en meter, har større blomster (fra ca 8 cm i diameter), starter blomstringen i slutten av juni/begynnelsen av juli og remonterer utover høsten. Remonteringen innebærer at de med godt stell og gjødsling vil komme tilbake med et nytt blomsterflor etter en hvileperiode som kan variere alt fra helt ubetydelig til noen uker.

TEKST OG FOTO: TORIL LINNERUD

toril.linnerud@gmail.no

Artikkelen stod opprinnelig i Rosebladet nr 2, 2013.

Hvilke roser er med?

Det finnes mange tusen forskjellige moderne buskroser. Valget er mildt sagt enormt. Jeg har som til forrige artikkel jobbet meg systematisk gjennom tilgjengelig litteratur og diverse websider for å finne fram til de rosene som får de beste omtalene, har en god herdighet som gjør at vi i alle fall kan dyrke dem i deler av landet, og er så sunne og friske som mulig. Duft har jeg også vært på jakt etter – og har funnet det også – om ikke på alle. I tillegg har jeg så langt det lar seg gjøre sjekket ut om de er til salgs i Norge.  Når jeg snakker om til salgs i Norge, så har jeg vært innom hjemmesidene til noen av de større hagesentrene som har et godt utvalg med roser og sjekket ut om de er presentert.

Roser fra Tantau og David Austin

Du finner ikke roser fra foredlerne Tantau og Austin presentert i denne artikkelen.  De vil komme i en egen artikkel som har fokus på rosene derfra. Austinrosene hører også hjemme blant de moderne buskrosene.  Jeg har etter hvert ganske mange i min hage.

Kanadiske roser

Du finner heller ikke kanadiske roser i denne artikkelen.  Det er faktisk ganske mange av dem, og det vil være naturlig å lage en egen artikkel hvor de presenteres.  De er foredlet fram for å tåle tøffe, kanadiske vintre og vil nok være spesielt interessante for dere som bor i de kaldere strøkene i landet.

Rugosa og Spinosissima

Rugosa- og Spinosissimaroser hører også hjemme i kategorien moderne roser. At du ikke finner noen av dem i denne artikkelen, er fordi det også er to grupper det er naturlig å skrive en egen artikkel om.  Det som kan være greit for deg som leser å vite, er at du finner en rekke roser i disse grupperingene som er svært hardføre og som starter blomstringen tidligere i juni. Jeg har plantet en rekke av dem i egen hage av to grunner: a) tidligere start på rosesesongen i hagen og b) noen «sikre» roser som overlever tøffe vintre.

Vekst og beskjæring

Remonterende, moderne buskroser blomstrer gjerne fra slutten av juni/begynnelsen av juli til langt utover høsten. At rosene remonterer (gjenblomstrer), betyr det at de blomstrer på årets skudd og dermed kan beskjæres om våren dersom du ønsker det. Dersom du gjør det, husk bare at dersom du klipper helt tilbake, tar det lengre tid før den blomstrer… da mister du nemlig den første blomstringen som skjer på sidegrenene som vokser ut fra grener fra i fjor. Beskjæring av disse rosene gjør man for å forme busken, klippe vekk avblomstrede roser for å få raskere remontering, samt å fjerne gamle, tørre og syke grener. Dersom du synes busken vokser litt strantete – klipp da gjerne tilbake med en tredjedel av grenenes lengde (gjerne om våren).  Dette gjør at den vil komme med flere sideskudd som blomstrer. Dersom du er flink og fjerner avblomstrede roser, er det også en generell regel at busken komme raskere tilbake i blomst. Når du fjerner avblomstrede roser, er det også en regel som sier at du skal klippe tilbake til ca. en cm over et bladskudd med fem blader på (bladskuddet nærmest blomsten har ofte bare tre blader – og du må altså klippe litt lengre ned). Et neste tips er – klipp over et bladskudd som vender utover. Da vil det nye skuddet som kommer også vokse utover og bidra til en pent formet busk. Her har du også mulighet til å forme hvor tett busk du ønsker – jo lengre tilbake – jo tettere vekst. Men – alt med moderasjon. Dette er innenfor en viss grense – klipper du helt ned, kommer det ofte ett, kraftig og langt skudd fra basen. Så altså – for tettere busk – klipp noe mer tilbake – men ikke helt ned.  Vær også oppmerksom på at det kan komme nye skudd fra podestedet eller mellom podestedet og jordoverflaten.  Disse kan ofte være litt mer røde i fargen.  Det betyr at det er sunne, friske skudd du får flotte blomster på. Jeg hadde sist sommer en nybegynnende roseentusiast på besøk som trodde alt dette var villskudd og klippet dem bort – ikke rart hun syntes rosene gjorde det dårlig! Villskudd er skudd som kommer fra roten under podestedet. Det betyr at det er roten rosen er podet på som gjør sitt for å ta over veksten.  Disse har gjerne et helt annet bladverk og helt andre typer torner. Så – vent med å fjerne et nytt skudd som kommer opp fra bakken til du er sikker på hva det er…..

Gjødsling

Disse rosene trenger godt med stell og gjødsel for å kunne blomstre over en så lang periode. Det betyr tilførsel av gjødsel to til tre ganger i løpet av sesongen – fra rosene kommer med nye skudd på våren og fram mot omtrent første juli. Etter denne datoen bør du ikke gjødsle mer, da rosen vil være i for sterk vekst sent på høsten når vinteren kommer. Rosene trenger å ‘avmodnes’ før vinteren slik at de tåler kulda og frosten bedre. Når det gjelder hva du bør gjødsle med, så finnes det mange gode alternativer.  Går du til et hagesenter og spør om hjelp, så får du sikkert noe som fungerer bra.  Selv varierer jeg litt hva slags gjødsel jeg bruker – alt i fra hønsegjødsel til forskjellige typer kunstgjødsel.  Pass på at du ikke kaster gjødselkorn direkte på blader og grener i varmt tørt vær – det kan ødelegge mer enn det gjør godt. Det beste er å gjødsle i regnvær, men om det ikke passer slik, så vann godt når du har gjødslet slik at den trekker ned i bakken. Det viktigste er at du ikke gjødsler alt for mye.  Følg anvisningen på pakken eller sekken du kjøper… så går det sikkert helt fint.

Rosebeskrivelser

Så over til rosene som presenteres i denne artikkelen. Du vil finne alt i fra velprøvde klassikere som mange roseelskere også her i Norge har hatt stor glede av i en årrekke, til de nyere sortene som vi ikke har så mye erfaring med enda, og som dermed kan være ekstra spennende å prøve.

‘Bonica’(syn. ‘Bonica 82’, ‘Demon’) er kanskje et av de beste valgene du kan gjøre om du ikke har så mye erfaring med roser i hagen og ønsker deg en lettdyrket rose som ikke krever for mye. Den ble introdusert på markedet i av Meillandi i 1981, og har vunnet en rekke priser. Den fikk prisen AARS (All American Rose Selection) i 1987, har fått det gjeve medlemsskapet i «Hall of Fame», samt at den ble kåret til Verdensrosen i 2003. Busken har varmt rosa, middels store, fylte blomster. Den kan bli opp til 150 cm høy, men hold den gjerne på ca en meters høyde slik at den holder seg mer busket og tett. Den kommer gjerne med nye, lange grener som bøyer seg utover under tyngden av blomstene som kommer i klaser på 10 til 30. Den blomstrer så og si kontinuerlig fra slutten av juni til langt utover høsten. Duften er svak og fruktig. Herdigheten er H5/6, så dette er en rose som er verdt å satse på også om du bor noe innover i landet. Den skal også klare seg svært så fint i regnvær. Marit Jenssen og Irene Kleppan som begge sitter i styret i Norsk Roseforening avdeling Oslo og omegn har bidratt med bilder av Bonica til denne artikkelen. Ifølge Marit er ‘Bonica’ virkelig en stayer.  Hun har hatt den i potte på hytta ved sjøen i Sandefjord som ligger i H2 i ni år med stor suksess. Hun anbefaler at man planter flere forholdsvis tett sammen for maksimal effekt. ‘Bonica’ kan en tøff vinter fryse ned til bakken, men den kommer trofast tilbake med nye skudd. Irene har også hatt sin i potte på terrassen i flere år uten beskyttelse om vinteren. Hun bor i Asker, H3. Hun forteller videre at den tåler det meste og blomstrer omtrent uavbrutt med søte blomster i klaser hele sommeren – med heller lite duft.

 ‘Bonita Renaissance’er den første av fire roser i Poulsens Renessanse-serie som er beskrevet i denne artikkelen, og ble introdusert på markedet i 2001. Blomstene er store og fylte, ca 10 – 12 cm store, aprikos- til laksefargede med en middels sterk søt duft. Når blomstene åpner seg helt, kommer vakre støvbærere i rødt til orange til syne. Busken har en forholdsvis opprett vekst og kan bli inntil 150 cm høy og 120 cm bred. Den er oppgitt å skulle blomstre så å si kontinuerlig, men det er nok greit å være forberedt på at den tar seg en kort pause dersom sommeren ikke er på sitt varmeste. Er du riktig heldig, kan det hende at det dukker opp en nype eller to utover høsten. Den er herdig i sone 3, så den egner seg nok mest for de noe mildere strøkene i landet. Den skal være lite plaget av soppsykdommer på bladverket.

 ‘Clair Renaissance’ hører til den samme gruppen som ‘Bonita Renaissance’, er fra samme foredler, og ble introdusert noen år tidligere – tilbake i 1995. Blomstene er fylte, 8 – 10 cm og har en vakker lys rosa farge.  Busken er oppgitt å kunne bli opp til 150 cm, men det er nok i varmere strøk.  Jeg har hatt den i min hage i noen år, og den har aldri blitt høyere enn 60-70 cm.  Nå skyldes nok det delvis at den står i et blomsterbed hvor det egentlig ikke er dypt nok jordsmonn for roser, samt at duehodene som vokser rundt har en tendens til å ta seg til rette og stjele lys og luft utover sensommeren.  Den er oppgitt å skulle blomstre kontinuerlig, men min erfaring er at den tar seg noen ukers pause mellom første og andre flor. Herdigheten er H3, og det stemmer nok ganske bra – den fryser godt tilbake om vinteren, og det er stort sett den delen av busken som er under snøen som har grønne grener når våren kommer. I år ser det dog ut for at jeg må regne med å klippe så og si helt tilbake (noe som for øvrig gjelder svært mange av rosene i hagen min her i sone 3).  ‘Clair Renaissance’ skal være lite plaget med soppsykdommer, og holder seg så sunn og frisk i min hage at jeg ikke kan huske noen problemer.

 ‘Eden Rose 85’ (syn. ‘Eden’, ‘Eden Rose’, ‘Pierre de Ronsard’)kan vi kanskje snart begynne å kalle en klassiker? Den ble nemlig introdusert av den franske foredleren Meilland tilbake i 1985, og kan dermed snart feire 30-års jubileum. ‘Eden Rose 85’ har (svært) store, vakre, tett fylte blomster som først er bolleformede for deretter å åpne seg til skålform. Blomstene som har en svak og noe særegen duft er rosa i midten og går over i hvitt mot de ytre kronbladene. De er så tett fylte og tunge at de har en tendens til å nikke litt. Busken kan vi kanskje forvente vokser seg til en størrelse på inntil ca. en meter. I varmere strøk skal den kunne benyttes som klatrerose og bli over tre meter høy, men du bør nok ikke ha forventninger i den retning her i Norge. Den ble kåret til Verdensrose i 2006. Blomstene kan få noe brune flekker av regnværet. Sunnheten skal være bra, men Lars-Åke Gustavsson skriver at den kan få noe svartflekk. Herdigheten er oppgitt til H3.

 ‘Balsgårds Freja’ (syn  ‘Freja’) ble introdusert på markedet av svenske Ulrika Carlson-Nilsson i 2001. Navnet Balsgård henviser til en avdeling av Sveriges landbruks-universitet hvor Carlson-Nilsson arbeidet med å foredle fram hardføre, gode roser til det nordiske klimaet (spesielt med tanke på det nordlige Sverige).  Da er det vel mulig at du allerede har konkludert med at ‘Freja’ er et resultat av dette arbeidet? ‘Freja’ har flotte, halvfylte, mørk rosa blomster med svak duft. Den vokser seg til en vakker, tett 150 cm høy og bred busk med noe buebøyde grener som gjør at den med fordel kan få litt plass å vokse på. Den blomstrer fra slutten av juni og til langt utover høsten – dog må du regne med at den kan ta en kort pause mellom det første og andre blomsterfloret. I de varmeste delene av landet kan den bindes opp og benyttes som klatrerose om den plantes lunt. Den er frisk og fin og blomstene skal klare seg fint i regnvær. Herdigheten er oppgitt til H5/6.

 ‘Ghita Renaissance’ er den tredje av rosene fra Poulsens Renaissance-serie som presenteres.  Denne rosen har rosa, fylte blomster på 8 – 11 cm som blekner noe i retning lyst lilla. En gren kan bære fra 5 – 15 blomster. Pollenbærerne som etter hvert kommer til syne er lyst gule til gulbrune. Busken har samme størrelse som ‘Bonita’ og ‘Clair’; ca 150 cm høy og 120 cm. bred. Ghita Renaissance skal være noe rausere både når det gjelder duft og til å produsere nyper utover høsten sammenlignet med de to andre. Herdigheten er den samme – altså H3, og motstand mot sykdommer skal også være bra.

 ‘Rosenstadt Freising’ble introdusert av Kordes i 2003.  De svært spesielle blomstene begynner som edelt formede, røde knopper som åpner seg til ganske så unike kremhvite til lys rosa, halvfylte ca 7 cm store blomster med røde felt eller kanter ytterst på kronbladene. Etter hvert som blomstene modnes, går hvitfargen over i retning mer rosa. Blomstene vokser i klaser. Dessverre er den uten duft, noe vi får tilgi den i og med de spesielle blomstene. Busken har en kraftig vekst, blir opp til 120 cm høy og remonterer godt gjennom sommeren og utover høsten.  Den skal være en sunn og fin rose og har vunnet en rekke priser i internasjonale konkurranser. Herdigheten kan vi nok mest sannsynlig regne med er omtrent H3. En spesiell rose som kan være verdt å prøve!

 ‘Schneewittchen’ (syn. ‘Iceberg’) var to av stolthetene mine da jeg bodde i Nederland.  Jeg hadde nemlig to stykker – på stamme (det betyr at de er podet høyt oppe på en rett stamme – gjerne fra 80 – 120 cm over bakkenivå og dermed blomstrer i øye- og nesehøyde…). Denne klassikeren ble introdusert på markedet av Kordes i 1958. Den har hvite, middels store og halvfylte blomster med middels sterk duft. Busken vokser seg ca. 80-120 høy, og klipper du den tilbake etter det første blomsterfloret, kvitterer den med en blomstring nummer to ut i september en gang.  Min erfaring er at den trenger 5-6 uker for å komme med det andre floret. ‘Schneewittchen’ kan få noe svartflekk, så sørg for at den står luftig slik at du i størst mulig grad unngår det.  Jeg falt faktisk for fristelsen å kjøpe den på stamme her i Norge også.  Den stod plutselig rett foran meg på et hagesenter og lokket meg rett i fella.  Den står i potte og tilbringer vinteren i drivhuset, og er dermed også den første rosen jeg har i blomst om våren.  Når det gjelder svartflekk… min som står i potte under tak og dermed ikke var utsatt for alt regnet i fjor sommer, klarte seg hele sesongen uten tegn til svarte flekker… Herdigheten ligger nok på H4 for den vanlige buskrosen du planter med podestedet minst 10 cm ned i bakken.  Når det gjelder roser på stamme generelt  – så må de inn om vinteren. De står dermed best i en potte du kan flytte ut og inn med årstidene.

‘Westerland’var også en av rosene jeg hadde i Nederland. Der stod den på en nordvegg og sloss med en stor kaprifolium om lyset, noe som resulterte i noen få, lange skudd med blomster på.  Etter min oppfatning har den noen fantastisk flotte og litt annerledes blomster, så da vi var på tur til Göteborg med Roseforeningen avdeling Oslo og omegn for to år siden, kjøpte jeg rotekte med meg hjem.  Den var en av de rosene som rådyrene klarte å spise opp før den kom i blomst sist sommer – så jeg kjøpte like godt en til som står i et annet blomsterbed og jeg faktisk fikk tatt et bilde av. Nå over til rosen: ‘Westerland’ ble introdusert av Kordes tilbake i 1969, så det er en av de ‘gamle traverne’ som fortsatt er populær og i salg flere steder. Blomstene har helt spesiell form og fasong. De er store og fylte, og kronbladene er bølgete i kanten. En enkelt gren kan få klaser med opp til 20 blomster.  Den starter med mørkt orangerøde blomsterknopper som åpner seg til oransje blomster som er noe mer gule inn mot midten og har sterk duft. Når blomsten har åpnet seg helt, kommer flotte støvbærere godt til syne. Den starter blomstringen omtrent ved midtsommer og kommer trofast tilbake fram mot vinteren.  ‘Westerland’ former en kraftig busk på opp til 150 cm, og dersom du synes det er litt voldsomt, kan du holde den i sjekk ved å klippe den godt tilbake. ‘Westerland’  fikk ADR-kåring i 1974, noe som er en bekreftelse på rosens resistens mot soppsykdommer. Herdigheten er H4.

Hilsen fra Toril Linnerud

Denne artikkelen er én av en serie artikler som stod i Rosebladet i perioden 2011- 2013 hvor jeg tok for meg forskjellige grupper roser og beskrev disse.