Årets rose 2026: Finalister

I Rosebladet nr. 3 ble medlemmene i Norsk Roseforening oppfordret til å nominere roser til konkurransen «Årets rose 2026». Det ble nominert 11 roser. En jury bestående av syv rosekyndige medlemmer i ulike regioner og klimasoner, har stemt fram fem av de 11 nominerte rosene til finalen, basert på kriterier om at rosen må være hardfør over store deler av landet, vakker, sunn og dyrkningsverdig. Her presenteres finalistene med forslagsstillernes tekst og foto. Du kan nå være med på å stemme fram vinneren av konkurransen!

Avstemningen foregår slik:

Alle medlemmer i Norsk Roseforening kan stemme. Du kan kun stemme på én rose. Du vil motta en e-post fra Norsk Roseforening med instruksjoner om hvordan du kan avgi din stemme. Alternativt kan du sende navnet på rosen du vil stemme på til post@norskroseforening.no. Det vil være mulig å stemme fram til 15. januar 2026. Vinner av konkurransen «Årets rose 2026» kunngjøres i Rosebladet nr. 1 2026, som kommer i februar.

Rosefakta, hentet fra Sortsliste for roser:

CAMELOT

Foredler: Evers/Tantau, 2005/2011
Herdigetssone: H4-5

Rosa CAMELOT fra Tantau roser fortjener en nominasjon. Den har stått i min hage siden 2014, og har greid seg gjennom tørre somre og kalde vintre. Den står på rosebue i inngangen til hagen – sone H5, og er en av rosene med «wow»-faktor i hagen. Den er blomstervillig og blomstrer helt til frosten kommer. To store flor, ett tidlig og ett litt senere på sommeren, og litt svakere ut over høsten. Den har svak duft. Noen år må jeg ta den helt ned, men den kommer tilbake, dog med senere blomstring. I varmere soner blir den større. Noen mener at den søpler, men jeg mener at den renser seg selv effektivt. Den er relativt herdig i regn og «baller» seg ikke.

Rosa x pteragonis ‘Cantabrigiensis’

Foredler: Cambridge botaniske hage, 1931
Herdigetssone: H6

«Når vi er unge og nye rosedyrkarar, då stor-elskar vi dei tettfylte, voluminøse, grandiose rosene…! Men når vi blir eldre? Ja, då kan vi intet vakrare tenke oss enn dei heilt, heilt enkle.» Stemmer dette? Slike utsegner får i alle fall underteikna til å le! Og latter er jo ofte utløyst av gjenkjenning… Å ta villrosehybridane inn i rosesamlinga er jo også ei gjenkjenning – for dei tar deg rett tilbake til barndommen sine magiske nyperoser. Og når dei opnar augo og smiler det store smilet sitt til deg i det sommaren bankar på – ja då kan vi ingenting anna gjere enn å smile tilbake, til dette opne, lysande ansiktet! Alle er dei vakre, dei botaniske vedundera. Og sidan vi ikkje har hatt botaniske roser som årets rose tidlegare må vel tida vere inne for det? Dei er alle så utruleg gledesbringande. Ikkje lett å velje mellom alle skjønnheitene – men det må nok bli Rosa x pteragonis ‘Cantabrigiensis’! Ho liknar mykje på sitt eine opphav som er rosa ‘Hugonis’, kinagullrosa. Men rosene på ‘Cantabrigiensis’ er lysare og større, på eit sett er ho mjukare, rausare enn sitt opphav. Greinene er fylte med blomster heile vegen innanfrå og ut, og som H6-rose kan ho nok bu hos deg også! Får ho kome, så gje henne plass. For likar ho seg, skal ho kunne bli opp mot tre meter. Og har du den plassen å by dette miraklet av ei rose, så kan du berre begynne å gle deg. Til den morgonen seint i mai eller tidleg i juni når du kjem ut i hagen din, og ser ei som sender sitt strålande smil mot deg, og seier: «Go’morn! No er det sommar!»

‘Cardinal de Richelieu’

Foredler: Parmentier, 1847
Herdigetssone: H4-5

Mitt forslag er ‘Cardinal de Richelieu’, en av de mørke gallicarosene. Den ble foredlet av belgiske Parmentier, og introdusert i 1847.  En av de flotteste gallicarosene etter min vurdering. Opprett vekst med tynne greiner. Den holder seg opprett og klarer seg fint uten støtte. Middels store tettfylte blomster, tynne kronblad som har en spennende fargekombinasjon. Fargen endrer seg etter hvert som blomsten eldes, fra fløyelsaktig mørkfiolett med litt hvit ved senter, deretter blåfiolett og nærmest grålilla når den visner. Blomstrer rikelig en måneds tid fra slutten av juni. I starten er blomsten ganske flat, men kronbladene løfter seg, vender seg mer utover når den er i full blomst. God duft. Selv om den er engangsblomstrende, vil den gjerne ha god jord. Kan visstnok angripes av meldugg, det har jeg ikke sett noe til. Cardinal de Richelieu (1585-1642) var en berømt minister hos Ludvig XIII. Han grunnla Académie Francaise og Jardin des Plantes, den botaniske hagen i Paris.

‘Mrs. John McNabb’

Foredler: Skinner, 1941
Herdighetssone: H7

Kanadisk rugosahybrid fra Skinner, 1941, med sart rosa romantiske «marsipanroser». H7, middels duft, tåler halvskygge OG regn. Starter tidlig å blomstre, hos meg i H5-7, 100 m.o.h., konkurrerer den med de engangsblomstrende Totenvik og Poppius og den remonterende Louise Bugnet. Etter hovedfloret kommer den rask i blomst igjen med spredte roser helt fram til frosten. Ikke blant de prangende rosene, men en imponerende styrke under soppangrep (greinbrann) er en av årsakene til min nominasjon. ‘Mrs. John McNabb’ er den av mine over 100 roser som har stått absolutt best mot greinbrannen, og er nå 4 år etter planting oppe i 180 cm. En «hele landet-rose» som rosedyrkere med hardt klima og/ eller greinbrann bør oppdage, den er vakker, sunn og derfor veldig dyrkingsverdig.🌸

WILD EDRIC

Foredler: Austin, 2005
Herdigetssone: H6-7

Forslagsstiller 1: Vi vil gjerne nominere WILD EDRIC fra David Austin som årets rose 2026. Den kom på markedet i 2005, er en buskrose med forholdsvis kraftig opprettet vekst og kan bli opptil 180 cm høy. Den har karminrøde forholdsvis store halvfylte blomster som dufter godt og har et frodig bladverk. Den blomstrer hele sommeren og høsten, og ser ut til å være lite påvirket av sykdom. Den er herdig til H6-7. Den har en del torner, men har ikke så veldig buskete vekst og er likevel lett å stelle og krever lite pass. Vi liker denne rosen fordi den etter vår mening er en god ”allround”-rose. Den kan fint stå som solitær eller brukes for eksempel i en rosehekk og gir faktisk god duft til omgivelsene.

Forslagsstiller 2: Mitt forslag som kandidat til Årets Rose 2026 er rugosahybriden WILD EDRIC, foredlet av David Austin før 2005, med registreringsnavn AUShedge. Gruppetilhørighet er buskrose. Fortrinnene med rosen er selvsagt de vakre blomstene, karminrosa med lilla skjær, og at den blomstrer så og si kontinuerlig. I tillegg er den en rose for de fleste steder i landet, H6-H7. Bladverket er lett glinsende og litt rynkete. Rosen har sterk duft av nellik (ref. Dag Lyngar). Rosen er kraftig, har kraftige torner og er voksevillig, Den kan bli godt over meteren i både høyde og bredde. Jeg har fire eksemplarer av WILD EDRIC. To av dem hjemme i H3-H4. De står i god jord, men har en skyggefull vokseplass. De to andre er på hytta i H5. De er plantet i næringsfattig skogsjord. Rosen trives begge steder.

Navn på forslagsstillere/fotografer blir offentliggjort sammen med resultatene i Rosebladet nr. 1 2026.

Ingressbildet viser Årets rose 2012 – ‘Therese Bugnet’
Foto: Sigrun H. Kværnø