De historiske rosesortene er stort sett buskroser av varierende størrelse, fra små busker som er mindre enn en meter høye, til store busker som er opptil 3 meter høye. Noen av sortene kan brukes som klatreroser. Mange av sortene er engangsblomstrende, med ett sommerflor som starter i mai eller juni og varer i 3-5 uker. De aller fleste av de engangsblomstrende sortene er hardføre, nøysomme (lite kravstore mht. jordsmonn, og trenger lite gjødsel), skyggetolerante, og krever lite stell. Det er også en del gjenblomstrende (remonterende) sorter. De krever hovedsakelig god jord, sol og godt med næring.
Herunder følger en kort beskrivelse av hver enkelt av de historiske rosegruppene. De er beskrevet ved gruppenes mest karakteristiske trekk, men enkeltsorter kan ha utseende eller krav som avviker fra dette. Sortsliste for roser har mer detaljerte beskrivelser av sortene innenfor hver gruppe.
Spinosissimagruppen (pimpinelleroser, skotske roser)
Opphavet til sortene i denne gruppen er arten Rosa spinosissima, som vokser vilt i Europa (inklusive Norge) og Asia. Spinosissimaroser er antakelig dyrket langt tilbake i tid, men nevnt i skriftlige kilder først på 1500-tallet. Mange nye sorter ble foredlet fram på 1800-tallet, bl.a. i Skottland. En del nyere sorter, krysset fram fra gamle sorter, hører også til i gruppen.
Høyde: 80-300 cm
Bladverk: Smått, bregneaktig, mosegrønt til mørkegrønt
Blomstring: Tidlig engangsblomstrende eller gjenblomstrende
Blomsterform: Enkel til tett fylt
Farge: Hvit, rosa, gul
Duft: Svak til sterk
Herdiget: De fleste H5-7
Behov: Nøysom, skyggetålig, lite stell
‘Husmorrose’
Foto Sigrun H. Kværnø
‘Stanwell Perpetual’
Foto Sigrun H. Kværnø
‘Finlands vita ros’
Foto Sigrun H. Kværnø
Foetida- og xanthinagruppen (tyrkiske og kinesiske gulroser)
Opphavet til sortene i denne gruppen er artene Rosa foetida og Rosa xanthina, som vokser vilt i henholdsvis Midtøsten og Øst-Asia. Artene kom til Europa på 1500-tallet, og ble tatt i bruk i roseforedling på 1800-tallet.
Høyde: 180-300 cm
Bladverk: Smått, bregneaktig, mørkegrønt
Blomstring: Tidlig engangsblomstrende
Blomsterform: Enkle til tett fylte
Farge: Gul til oransjerød
Duft: Svak
Herdiget: De fleste H6
Behov: Nøysom, sol, tørre forhold, lite stell
‘Persiana’/ ’Persian Yellow’
Foto: Nina Elisabeth Bøe
Rosa x pteragonis ‘Cantabrigiensis’
Foto: Nina Elisabeth Bøe
Rosa hugonis
Foto: Nina Elisabeth Bøe
Rubiginosagruppen (epleroser)
Opphavet til sortene i denne gruppen er arten Rosa rubiginosa, som vokser vilt i Europa. Arten har vært dyrket i Europa siden middelalderen, og er funnet i klosterhager – også i Norge. De fleste sortene ble foredlet fram på slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet, flere av dem av briten Lord Penzance, som ønsket å frambringe roser med eplerosens epleduftende bladverk og nye former og farger på blomstene.
Høyde: 150-400 cm
Bladverk: Kjertelhår rødbrune og epleduftende, mørkegrønt
Blomstring: Engangsblomstrende i juni-juli
Blomsterform: Enkel til halvfylt
Farge: Rosa, moderne sorter også gul til rød
Duft: Svak til middels
Herdiget: De fleste H5
Behov: Nøysom, skyggetålig, lite stell
‘Fritz Nobis’
Foto: Nina Elisabeth Bøe
‘Magnifica’
Foto: Toril Linnerud
Gallicagruppen (provinsroser, franske roser)
Opphavet til sortene i denne gruppen er arten Rosa gallica, som vokser vilt i Europa og Midtøsten. Ulike sorter av gallicaroser har vært dyrket i den samme regionen siden oldtiden. Sorten ‘Officinalis’ (Apotekerrosen) er en kjent medisinplante fra middelalderen. Gallicarosene var svært populære på begynnelsen av 1800-tallet. På det meste har det vært omtrent 2000 ulike sorter av gallicaroser. De har vært viktige i foredlingen av andre historiske rosegrupper.
Høyde: 60-250 cm
Bladverk: Læraktig, rynkete, mørkegrønt
Blomstring: Engangsblomstrende i juni-juli
Blomsterform: Enkel til tett fylt
Farge: Rosa, karminrød, purpur
Duft: Svak til sterk
Herdiget: De fleste H5-6
Behov: Nøysom, skyggetålig, lite stell
‘Tuscany Superb’
Foto: Sigrun H. Kværnø
‘Aimable Amie’
Foto: Sigrun H. Kværnø
‘Charles de Mills’
Foto: Annette Ruud
Albagruppen (kystkvitroser, prestegårdsroser)
Sortene i denne gruppen har oppstått ved krysning mellom arten Rosa gallica og en såkalt «hunderose», sannsynligvis Rosa canina eller Rosa corymbifera. Albaroser har vært dyrket i Europa siden middelalderen, kanskje også i oldtiden. Albarosene har vært vanlige i gamle hager i Norge, og er de rosene vi som oftest forbinder med begrepet prestegårdsroser. Noen steder i verden brukes de i produksjon av roseolje.
Høyde: 120-300 cm
Bladverk: Matt, grågrønt til grønt
Blomstring: Engangsblomstrende i juni-juli
Blomsterform: Enkel til tett fylt
Farge: Hvit til rosa
Duft: Middels til sterk
Herdiget: De fleste H5-H7
Behov: Nøysom, skyggetålig, lite stell
‘Alba Maxima’
Foto: Sigrun H. Kværnø
‘Celestial’
Foto: Sigrun H. Kværnø
‘Dronningen av Danmark’
Foto: Annette Ruud
Damascenergruppen (damaskroser)
Sortene i denne gruppen har oppstått ved krysning mellom artene Rosa gallica, Rosa moschata og Rosa fedtschenkoana. Damaskroser har vært dyrket i Midtøsten, Hellas og Romerriket siden oldtiden, og lenger vest og nord i Europa siden middelalderen. Noen av sortene er i dag viktige i produksjon av roseolje, spesielt sorten ‘Kazanlik’.
Høyde: 100-300 cm
Bladverk: Olivengrønt/grågrønt
Blomstring: Engangsblomstrende i juni-juli
Blomsterform: Halvfylt til tett fylt
Farge: Hvit, rosa, karminrød, purpur
Duft: Middels til sterk
Herdiget: De fleste H4-5
Behov: Sol/halvskygge, middels til god jord, lite stell
‘Celsiana’
Foto: Sigrun H. Kværnø
‘Ispahan’
Foto: Sigrun H. Kværnø
‘Järnvägaren’
Foto: Sigrun H. Kværnø
Biferagruppen (høstdamaskroser)
Sortene i denne gruppen har oppstått ved krysning mellom artene Rosa gallica, Rosa moschata og Rosa fedtschenkoana. Det er uvisst hvor og når de har oppstått – i Midtøsten og/eller i Sør-Europa, kanskje i oldtiden. Det er få sorter i denne rosegruppen. Sorten ‘Quatre Saisons’ har vært viktig i foredlingen av gjenblomstrende historiske roser.
Høyde: 120-150 cm
Bladverk: Lysegrønt eller mørkegrønt
Blomstring: Gjenblomstrende
Blomsterform: Fylt til tett fylt
Farge: Hvit, rosa, karminrød
Duft: Sterk
Herdiget: H4-5
Behov: Sol/halvskygge, god jord, mye stell
‘Rose de Rescht’
Foto: Sigrun H. Kværnø
‘Quatre Saisons’
Foto: Ola Lauritz Larsen
Centifoliagruppen (hundrebladsroser, «malernes rose»)
Sortene i denne gruppen har oppstått ved krysning mellom en gallicarose og en damaskrose. Det er omdiskutert hvor de første centifoliarosene kom fra, men antakelig har de oppstått i Nederland på 1500-tallet. Slike roser var et yndet motiv i nederlandske malerier på den tiden. De var spesielt populære på 1700-tallet.
Høyde: 70-200 cm
Bladverk: Lysegrønt, olivengrønt, mørkegrønt
Blomstring: Engangsblomstrende i juni-juli
Blomsterform: Fylt til tett fylt, ballformet
Farge: Hvit, rosa, karminrød, purpur
Duft: Middels til sterk
Herdiget: De fleste H4-5
Behov: Sol, god jord, lite stell
‘Major’
Foto: Sigrun H. Kværnø
‘Parvifolia’
Foto: Ola Lauritz Larsen
‘Tour de Malakoff’
Foto: Ola Lauritz Larsen
Centifolia muscosagruppen (moseroser)
Sortene i denne gruppen stammer fra en mutasjon av en centifoliarose, og er nevnt for første gang på 1600-tallet. Disse rosene var særlig populære midt på 1800-tallet.
Høyde: 100-250
Bladverk: Lysegrønt, olivengrønt, mørkegrønt
Blomstring: Engangsblomstrende, noen gjenblomstrende
Blomsterform: Halvfylt til tett fylt, mye kjertelhår på blomsterstilk, begerbunn og begerblad
Farge: Hvit, rosa, karminrød, purpur
Duft: Middels til sterk
Herdiget: H4-5
Behov: Sol/halvskygge, god jord, lite stell
‘William Lobb’
Foto: Tine Sverdrup Leinaas
‘Blanche Moreau’
Foto: Sigrun H. Kværnø
‘Salet’
Foto: Tine Sverdrup Leinaas
Francofurtanagruppen (kirkegårdsroser, prestegårdsroser)
Sortene i denne gruppen har oppstått ved spontan krysning mellom artene Rosa gallica og Rosa majalis, antakelig i Europa. De omtales for første gang i Tyskland i 1583. De har vært vanlige i gamle hager og på kirkegårder i Norge. Det er få sorter i denne gruppen.
Størrelse: 150-300 cm
Bladverk: Grågrønt
Blomstring: Engangsblomstrende i juni-juli
Blomsterform: Halvfylt til tett fylt
Farge: Rosa
Duft: Svak til sterk
Herdiget: H6
Behov: Nøysom, skyggetålig, lite stell
‘Agatha’
Foto: Sigrun H. Kværnø
‘Empress Joséphine’
Foto: Ola Lauritz Larsen
Portlandgruppen
Sortene i denne gruppen har oppstått ved krysning mellom høstdamaskroser og gallicaroser. ‘The Portland rose’, kjent fra rundt 1780, var den første sorten, og har antakelig ‘Quatre Saisons’ og ‘Officinalis’ som foreldre, men det er usikkert hvor den kommer fra – Italia eller England. Portlandrosene var populære på 1800-tallet.
Høyde: 80-150 cm
Bladverk: Lysegrønt til mørkegrønt
Blomstring: Gjenblomstrende
Blomsterform: Dobbel til tett fylt
Farge: Hvit, rosa, karminrød, purpur
Duft: Sterk
Herdiget: De fleste H4-5
Behov: Sol, god jord, mye stell
‘Jacques Cartier’
Foto: Sigrun H. Kværnø
‘Marie de St. Jean’
Foto: Sigrun H. Kværnø
‘Madame Boll’
Foto: Sigrun H. Kværnø
Bourbongruppen (prestegårdsroser)
Den første bourbonrosa (‘Rose Edouard’) oppsto ved spontan krysning mellom høstdamaskrosa ‘Quatre Saisons’ og kinarosa ‘Old Blush’, og ble funnet på øya Bourbon (Reunion) i 1817. ‘Rose Edouard’ ble mye brukt i foredlingsarbeid midt på 1800-tallet, og er opphav til flere hundre rosesorter. Sorter som ‘Great Western’ og ‘Louise Odier’ har vært brukt som prestegårdsroser i Norge – sistnevnte er godt kjent som forfatteren Sigrid Undsets favorittrose.
Høyde: 80-300 cm
Bladverk: Halvblankt, eplegrønt til mørkegrønt
Blomstring: Gjenblomstrende eller engangsblomstrende
Blomsterform: Halvfylt til tett fylt
Farge: Hvit, rosa, karminrød, purpur
Duft: Middels til sterk
Herdiget: H3-5
Behov: Sol, god jord, mye stell; de engangsblomstrende mindre kravstore
‘Coupe d’Hebe’
Foto: Sigrun H. Kværnø
‘Great Western’
Foto: Sigrun H. Kværnø
‘Maria von Wright’
Foto: Sigrun H. Kværnø
‘Louise Odier’
Foto: Sigrun H. Kværnø
‘Boule de Neige’
Foto: Randi Hoel
‘Honorine de Brabant’
Foto: Daniel Ducrocq
Remontantgruppen
Sortene i denne gruppen har oppstått ved å krysse bourbonroser og portlandroser med kinaroser. De første sortene var ‘Princesse Hélène’ og ‘Baronne Prévost’, som ble foredlet fram i Frankrike rundt 1840. Disse rosene var populære på andre halvdel av 1800-tallet, og hele 4000 sorter skal ha blitt krysset fram. En remontantrose er, sammen med en terose, opphav til den første moderne rosen, tehybriden ‘La France’.
Høyde: 100-150 cm
Bladverk: Grovt, matt, eplegrønt eller grågrønt
Blomstring: Gjenblomstrende
Blomsterform: Halvfylt til tett fylt
Farge: Hvit, rosa, karminrød, purpur
Duft: Sterk
Herdiget: H3-5
Behov: Sol, god jord, mye stell, noe sykdomsutsatt
‘Baroness Rothschild’
Foto: Randi Hoel
‘Alfred Colomb’
Foto: Randi Hoel
‘Enfant de France’
Foto: Ola Lauritz Larsen
Chinensisgruppen (kinaroser)
Rosa chinensis har vært dyrket i Kina siden oldtiden. Kinarosene skal ha kommet til Europa på siste halvdel av 1700-tallet. Gruppen inkluderer den viktige sorten ‘Old Blush’, som har vært mye brukt i foredlingsarbeidet for å få gjenblomstrende roser. Blomstene er rosa eller røde, halvfylte til fylte. Små busker (70-120 cm) som er lite herdige og derfor lite egnet i norsk klima.
Noisettegruppen
Den første noisetterosa oppsto ved spontan krysning mellom kinarosa Rosa chinensis ‘Old Blush’ og moskusrosa Rosa moschata, i USA i 1802. Dette er busk- eller klatreroser med blomster i hvite, lysegule, aprikose og rosa farger. De er lite herdige, og derfor lite egnet i norsk klima.
Terosegruppen
Terosene har oppstått ved krysning av kinarosene Rosa chinensis og Rosa gigantea, i Kina. De kom til Europa i 1809. Terosene har blomster med gul, fersken, aprikos eller lakserosa farge. De er lite herdige, og derfor lite egnet i norsk klima. En terose er, sammen med en remontantrose, opphav til den første moderne rosen, tehybriden ‘La France’ fra 1867.
Kilder
Artsdatabanken. Roseslekta. https://artsdatabanken.no/arter/takson/63344
Bergen botaniske hage, Universitetet i Bergen, 2024. Rosariet. https://www4.uib.no/universitetsmuseet-i-bergen/universitetshagene/utstillinger-i-universitetshagene/rosariet
HelpMeFind. Roses, Clematis and Peonies and everything gardening related, 2024. https://helpmefind.com/gardening/roses/
Norsk Roseforening, v/ Linnerud, T. (red.), 2022. Sortsliste for roser, 4. opplag.
Royal Botanical Gardens Kew, Plants of the World Online, 2024. Rosaceae, Rosa L. https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:30002432-2
The Historic Roses Group, 2024. A brief history of historic roses. https://historicroses.org/a-brief-history-of-historic-roses/
The Garden History Blog, 2026. Lord & Lady Penzance show their breeding… https://thegardenhistory.blog/2019/06/08/lord-lady-penzance-show-their-breeding/