Mens Sortsliste for roser beskriver utvalgte arter og hybrider som er dyrkingsverdige under norske klimaforhold, gir vi her en oversikt over undergrupper («seksjoner») av arter i roseslekta (latin Rosa), med eksempler på arter som i seg selv er dyrkingsverdige, har vært viktige i foredlingsarbeidet, eller brukes som grunnstammer på okulerte roser. Her får du også oversikt over arter som vokser vilt i Norge.
Pimpinelleroser
Seksjon Pimpinellifoliae i underslekt Rosa omfatter arter fra Europa, Asia og Nord-Afrika. Kun én art er stedegen i Norge: Rosa spinosissima (trollnype). Denne er dokumentert dyrket i Europa siden 1500-tallet. Seksjonen inkluderer også bl.a. R. foetida (tyrkisk gulrose). Begge disse artene har vært viktige i foredling, spesielt på 1800-tallet. Andre aktuelle arter for dyrking er R. xanthina (kinagulrose) og R. sericea (silkerose).
Størrelse: Liten til stor
Bladverk: Bregneliknende, smått, 2-8 par småblad, mørkegrønt
Blomstring: Engangsblomstrende i mai-juni
Blomsterform: Enkel
Farge: Hvit, rosa, gul
Duft: Svak til middels
Nyper: Runde
Herdighet: H6-8 Behov: Nøysom, sol/halvskygge, skrinn jord, lite stell
Kanelroser og karolinaroser
Seksjonene Rosa (tidligere kalt Cinnamomeae) og Carolinae i underslekt Rosa omfatter arter fra Europa, Asia og Nord-Amerika. Kun én art er stedegen i Norge: Rosa majalis (kanelrose/ jomfrurose). Den har vært dyrket i hager siden middelalderen. Dyrkingsverdige er også R. glauca (doggrose) og R. pendulina (bergrose), begge forvillet i Norge, R. moyesii (mandarinrose), R. willmottiae (girlanderrose), R. nitida (dokkerose) og R. virginiana (glansrose). Seksjonen inkluderer arter som har vært viktige i foredling av hardføre moderne roser: R. rugosa (rynkerose, i Norge en fremmedart som medfører svært høy økologisk risiko), R. laxa, R. arkansana og R. acicularis (finnrose). I tillegg kan nevnes R. fedtschenkoana/R. webbiana, som er en av foreldrene til rosesortene i damascenagruppen og damascena biferagruppen.
Størrelse: Liten til stor
Bladverk: 2-5 par småblad
Blomstring: Engangsblomstrende i mai-juli
Blomsterform: Enkel til fylt
Farge: Hvit, rosa, rød
Duft: Ingen til svak
Nyper: Runde eller avlange
Herdighet: De som nevnes i Sortslista er H6-8
Behov: Nøysom, skyggetålig, skrinn jord, lite stell
Hunderoser
Seksjon Caninae i underslekt Rosa omfatter arter fra Europa, Asia og Nord-Afrika. Seksjonen har delvis uavklart taksonomi. Stedegne i Norge er: Rosa canina (steinnype), R. corymbifera (lodden steinnype), R. dumalis (syn. R. vosagiaca; kjøttnype), R. caesia (lodden kjøttnype), R. sherardii (brusknype), Rosa pseudoscabriuscula (sørlig brusknype), R. inodora (kystrose), R. mollis (bustnype), R. x subcanina (mellomnype), R. x subcollina (lodden mellomnype), og muligens R. balsamica (filtrose). Artene R. villosa (plommenype, eplerose) og R. rubiginosa (eplerose) er usikkert om er stedegne eller forvillet i Norge. En hunderose krysset med en gallicarose har gitt opphav til de historiske rosene i albagruppen. Hunderoser brukes en del som grunnstammer til okulerte roser.
Størrelse: Stor
Bladverk: 2-3 par småblad, epleroser har epleduftende blader
Blomstring: Engangsblomstrende i juni
Blomsterform: Enkel
Farge: Hvit, rosa
Duft: Ingen til svak
Nyper: Avlange, glatte eller med bust/kjertelhår
Herdighet: H5-7
Behov: Nøysom, skyggetålig, lettstelt, skrinn jord
Klatre- og slyngroser
Seksjon Synstylae i underslekt Rosa omfatter arter fra Europa, Asia og Nord-Amerika. Én art er forvillet i Norge: R. multiflora. Andre arter, som har vært viktige i foredling av klatre- og slyngroser, er f.eks. R. arvensis (åkerrose), R. sempervirens, R. moschata (moskusrose; forelder til bl.a. de historiske rosegruppene damascena, damascena bifera og noisette), R. phoenicia, R. helenae, R. lucieae/R. wichurana og R. setigera.
Størrelse: Middels til svært stor
Bladverk: Blankt, 2-4 par småblad
Blomstring: Engangsblomstrende i juni-juli
Blomsterform: Små, enkle, i klaser
Farge: Hvit, rosa
Duft: Svak til sterk
Nyper: Små, runde til ovale
Herdiget: H4-5
Behov: Variabelt
Gallicaroser
Seksjon Gallicanae i underslekt Rosa omfatter én art, R. gallica fra Midtøsten og Europa. Det er usikkert hva som er artens opprinnelige villform, bl.a. ettersom den lett krysses med andre arter. Dagens villformer er lave busker med rosa, sterkt duftende blomster. De er engangsblomstrende. Gallicaroser har vært dyrket siden oldtiden (eldste kjente sort er ‘Officinalis’), og de har vært svært viktige i Europeisk roseforedling. De er opphav til de historiske rosegruppene gallica, francofurtana, alba, damascena, centifolia, damascena bifera, portland og bourbon.
Kinaroser og andre asiatiske roser
Seksjonene Chinensis, Banksianae, Bracteatae og Laevigatae i underslekt Rosa omfatter arter fra Kina og Sørøst-Asia. Seksjonen Chinenses er den mest interessante med hensyn til rosedyrking, og omfatter artene R. chinensis, R. gigantea og R. lucidissima. Artene er lite egnet for norske klimaforhold, men revolusjonerte europeisk roseforedling på 1800-tallet: De er opphav til historiske rosegrupper som teroser (R. x odorata), bourbonroser, remontantroser og mange av de moderne rosesortene. Artene i de andre seksjonene har vært introdusert til og brukt som hageplanter i Europa og Nord-Amerika.
Kastanjeroser
Seksjon Microphyllae i underslekt Platyrhodon omfatter noen få arter fra Kina og Japan. Blant disse er den dyrkingsverdige R. roxburghii f. normalis, som er en stor buskrose, herdig (H6), engangsblomstrende med hvite til rosa, enkle blomster, og piggete nyper.
Hulthemiaroser
Seksjon Simplicifolia i underslekt Hulthemia omfatter én art, R. persica, fra tørre strøk i Sentral- og Sør-Asia og nordvestlige Kina. Spesielt utseende med enkle i stedet for sammensatte blad og enkle, gule blomster med et mørkerødt «øye» i midten. Nyper med bust. Arten er opphav til moderne hulthemiahybrider, med det karakteristiske mørke øyet i midten.
Amerikanske ørkenroser
Seksjon Minutifoliae i underslekt Hesperhodos omfatter to arter, R. minutifolia (Bajarose/ småbladet rose) og R. stellata (ørkenrose/ stjernerose), fra tørre strøk i Mexico og sørlige USA. Lave, tettvokste buskroser, tett besatt med torner og med svært små, dunete blader. Rosa eller hvite enkle blomster. Vekstformen og tørketoleransen er attraktive egenskaper mht. dyrking. Bruk i foredling er utfordrende, men har forekommet.
Kilder
Norsk Roseforening, v/ Linnerud, T. (red.), 2022. Sortsliste for roser, 4. opplag.
Bergen botaniske hage, Universitetet i Bergen, 2024. Villrosebakken.
https://www.uib.no/universitetshagene/67609/villrosebakken
Bergen botaniske hage, Universitetet i Bergen, 2025. Den historiske bakken.
https://www.uib.no/universitetshagene/67614/den-historiske-bakken
Artsdatabanken, 2025. Roseslekta. https://artsdatabanken.no/arter/takson/63344
Royal Botanical Gardens Kew, Plants of the World Online. Rosaceae, Rosa L. https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:30002432-2#children
Wikispecies. Rosa. https://species.wikimedia.org/wiki/Rosa



























