Om foreningen

Historien om foreningen

Interessen for en norsk roseforening vokste fram på 1970-tallet. Nordisk Rosenselskab var allerede etablert i 1973, med norske pådrivere som Dagfinn Tveito og Arne Lundstad. Her oppsto også en økende interesse for gamle, historiske roser. Samtidig arbeidet roseentusiaster i Blomstervenners klubb, blant andre Øystein Rossow og Ragnar Falck Anderssen, for å samle roseinteresserte i Norge.

En viktig drivkraft ble Rein Lae Solberg. Etter et opphold i Texas 1977–79 hadde han fått erfaring fra amerikanske roseforeninger, utstillinger og konkurranser. Hjemme i Norge tok han kontakt med Dagfinn Tveito i Det norske hageselskap, og sammen innkalte de til møte. Møtet ble holdt i Vigelandsmuseet 4. september 1982. Blant deltakerne var Arne Lundstad, folk fra Blomstervenners klubb og representanter fra Hageselskapet. Aage Gylling og Knud Buhl fra Nordisk Rosenselskab var til stede som støttespillere. Der ble Oslo Roseforening stiftet, og Rein Lae Solberg ble valgt til første formann på årsmøtet i februar 1983.

Arne Lundstads faglige tyngde var avgjørende. Han var en anerkjent roseekspert og foredler, og Solberg sa senere at det ikke ville blitt noen norsk roseforening uten Lundstads erfaring, ekspertise og velvilje.

Foreningen kom raskt i aktivitet:
Den første roseutstillingen ble arrangert allerede sommeren 1983, med fagdommere og konkurranseklasser etter amerikansk mønster.

Første nummer av medlemsbladet Rosebladet kom i november 1983. Det ble laget på dugnad, fordi økonomien ennå ikke tillot profesjonell trykking. Les mer om historien til Rosebladet her.

Roseturer, møter og faglig formidling ga både kunnskap, fellesskap og medlemsvekst.

Etter hvert kom medlemmer fra hele landet, og 12. mars 1985 endret foreningen navn til Norsk Roseforening. Samtidig valgte den å frigjøre seg organisatorisk fra Hageselskapet, blant annet fordi mange opplevde dobbelt medlemskontingent som kostbart.

Kort sagt ble foreningen til gjennom en kombinasjon av nordisk samarbeid, lokale roseentusiaster, erfaringer fra USA og sterk faglig støtte fra Arne Lundstad. Den vokste raskt fra en Oslo-basert gruppe til en nasjonal forening for kunnskap, dyrking og formidling av roser.